Fri frakt ved kjøp over 1400,-
Smarte mellommåltider
Mellommåltider er «mini-måltider» som spises mellom hovedmåltider. De kan hjelpe med sultfornemmelse eller matsug, men vi må være forsiktig da de også bidrar til vårt daglige energiinntak. I noen land kan mellommåltider bidra til så mye som 40 % av det gjennomsnittlige daglige kaloriinntaket [1]. Disse kan ofte være energitette, men næringsfattige, og være fullastet med sukker, fett og salt. Så det er viktig å tenke seg om når man spiser mellommåltider, slik at du ikke bare får i deg nok energi, men også ernæringen kroppen din trenger!
For idrettsutøvere og aktive personer er mellommåltider en god mulighet til å få i deg næringsstoffer som hjelper treningsøktene dine og gir deg riktig restitusjon. Valg av mellommåltid bør avhenge av hvorfor du spiser det. Karbohydrater trengs for å holde deg gående under høyintensitets aktiviteter og er viktige å spise før trening. Et begrenset karbohydratlager under en lenger og tung treningsøkt kan føre til redusert intensitet. Sportsdrikke med karbohydrater-elektrolyttløsninger kan hjelpe utholdenhetsytelsen din. Det er også viktig å få i seg riktig ernæring etter en treningsøkt. Det betyr å fylle på med næringsstoffer som protein og karbohydrater som brukes under trening og holde deg hydrert med væske. I tillegg til å bruke mellommåltider til ernæring, kan du også gi kroppen din ekstra fordeler som mer fiber, vitaminer og mineraler.
Når du spiser mellommåltider for å få i deg flere essensielle næringsstoffer, er fiberrik mat et godt valg! Fiber er bra for fordøyelsen og sørger for en jevn avføring [3, 4]. Noen typer fiber hjelper også hjertehelse, som betaglukaner fra havre som har bevist reduserende effekt på blodkolesterolet [5-7].
Så, når du velger et mellommåltid, velg målet ditt og ta et balansert valg!
* Høyt kolesterol er en risikofaktor for å utvikle hjertesykdom. Den gunstige effekten oppnås ved et daglig inntak på 3 g betaglukaner.
Referanser
1. Ovaskainen, M.L., et al., Snacks as an element of energy intake and food consumption. European Journal of Clinical Nutrition, 2006. 60(4): p. 494-501.
2. Kerksick, C., ,, et al., ISSN Position Stand: nutrient timing. Journal of the International Society of Sports Nutrition, 2017. 5(1): p. 17.
3. Grundy, M.M.-L., et al., Re-evaluation of the mechanisms of dietary fibre and implications for macronutrient bioaccessibility, digestion and postprandial metabolism. British Journal of Nutrition, 2016. 116(5): p. 816-833.
4. EFSA, Scientific Opinion on Dietary Reference Values for carbohydrates and dietary fibre. EFSA Journal, 2010. 8(3): p. 1462.
5. EFSA, Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to beta glucans and maintenance of normal blood cholesterol concentrations (ID 754, 755, 757, 801, 1465, 2934) and maintenance or achievement of a normal body weight (ID 820, 823) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006. EFSA Journal, 2009. 7(10): p. 1254-n/a.
6. EFSA, Scientific Opinion on the substantiation of health claims related to beta-glucans from oats and barley and maintenance of normal blood LDL-cholesterol concentrations (ID 1236, 1299), increase in satiety leading to a reduction in energy intake (ID 851, 852), reduction of post-prandial glycaemic responses (ID 821, 824), and “digestive function” (ID 850) pursuant to Article 13(1) of Regulation (EC) No 1924/2006. EFSA Journal, 2011. 9(6): p. 2207-n/a.
7. EFSA, Scientific Opinion on the substantiation of a health claim related to oat beta glucan and lowering blood cholesterol and reduced risk of (coronary) heart disease pursuant to Article 14 of Regulation (EC) No 1924/2006. EFSA Journal, 2010. 8(12): p. 1885-n/a.
